Hvordan vet du at du har en fødselsskade?

Det er vanlig å ha plager etter fødsel. Det kan påvirke deg på forskjellige måter.

Hvordan vite hva som er normalt?

Urinlekkasje

Urinlekkasjer er vanlig i den første tiden etter fødsel og pleier å gi seg når man får tilbake styrken i bekkenbunnen. Hvis du fortsatt har plagsom lekkasje etter 6 måneder til tross for bekkenbunnstrening, bør du søke hjelp. Det finnes nemlig hjelp å få, men man må gjennom en utredning først. Utredningen har som formål å fastslå hvilken type inkontinens du har. Snakk med fastlegen og be om henvisning. Utredningen fører med seg måling av hyppighet og urinmengde i tillegg til inkontinensinnlegg og bind. under utredningen er det meste av hjelpemidlene på blå resept.  Har du typisk stressinkontinens som fortsetter tross konservativ behandling som bekkenbunnstrening, redusert væskeinntak lokal østrogenbehandling, er neste steg inkontinensutredning hos gynekolog.  Deter mulig å føde vaginalt også etter å ha bli operert med “slyngeplastikk”. Ved stadig lekkasje bør fistelforekomster utelukkes.

Økt tissetrang

Dette kan også forekomme ved fremfall av cervix eller vaginas fremre vegg. Selv uten en synlig prolaps kan det foreligge en levatorskade. Som regel behandles dette med prolapsring eller kontinensbue og kan kan hjelpe mot symptomer og bidra til at vevet gror i riktig posisjon.  Det første året etter en fødsel kan kroppen selv reparere levatorskader. Selv om kroppen selv kan hele skadene, er det viktig å ha en plan for oppfølging. Mange synes prolapsring er en god løsning, men kanskje ikke ideell på lang sikt. Kontroll av rest-urin er for å utelukke blæretømmingsproblemer, lokal østrogenbehandling kan lindre symtomene.

Luftlekkasjer

Det er vanskelig å holde på luft, bør du undersøkes for mulig sfinkterskade. Er det påvist fødselsskade grad 3 eller mer, får du informasjon om konservativ behandling i første omgang. Mangler muskelkraft når du vil holde igjen luft, skal du henvises til utredning og behandling av din fødselsskade. Det er ingen grunn til vente.

Avføringslekkasje

Har du avføringslekkasje skal du henvises til en avdeling med kunnskap om utredning og behandling av fødselsskader. Det er ingen grunn til å vente, heller ingen grunn til å tro at “det går seg til”. Jo raskere du kommer til behandling og får hjelp med en uoppdaget sfinkterskade eller fistel, både med ekspertråd og eventuell operasjon, jo bedre blir resultatet.

Skade på bekkenbunnens muskulatur

Om du opplever at du:

• ikke klarer å knipe

• har smerter ved undersøkelse og vansker med å slappe av i muskulaturen

• har merkbart mindre muskelvev eller styrke på ene siden

bør du be om henvisning til fysioterapi. Alle kvinner bør informeres om betydningen av fortsatt bekkenbunnstrening, også om avspenning av bekkenbunnen. Å knipe for mye uten å kunne spenne av kan føre til langvarige smerter og konstante spenninger i bekkenet. Kvinner med bekkenbunnsskader kompenserer ofte med den friske siden og kan utvikle bekkensmerter.

Problemer ved samleie

Det kan oppleves som vanskelig å gjenoppta samlivet. Om det ikke lykkes på grunn av vansker eller frykt for smerter, finnes det hjelpemidler. Glidemiddel og lokalt østrogen anbefales ved såre, skjøre slimhinner. Faktorer som bidrar til dyspareuni (smerter ved samleie) kan være sår eller amming, tretthet, stress og angst. Dyspareuni kan også skyldes at skjedeåpningen nedre del er for stramt sydd, arrvev eller rift. Også her kan østrogenbehandling være verd et forsøk sammen med tøying av området. Om det ikke hjelper er det nødvendig med kirurgisk korrigering.

Vidhetsfølelse, nedpress, generell tyngdefornemmelse eller luftlekkasje i vagina kan forekomme ved muskelfestedefekter, men også bety starten på tap av, eller svekket muskelkontroll. Hvis problemene fortsetter etter 6 måneder bør du be om henvisning til gynekolog eller fysioterapeut med kunnskap om problematikken.

Luftlekkasjer og forstoppelse

“Tom tarm lekker ikke”. En vanlig årsak til luftlekkasjer er at det er lite avføring igjen i tarmen pga ufullstendig tømning eller forstoppelse - gasser dannes fra avføringen. Ligger det avføring igjen i tarmen, utløses også refleksen som gjør at lukkemuskulaturen er avslappet i påvente av at alt skal komme ut. Endtarmsåpningen lukker seg ikke, og det oppleves som man ikke får tørket helt rent. Det er er ganske vanlig å tenke at det skyldes hemoroider som ofte forekommer samtidig.

Etter fødselen får man en svekkelse av veggen mellom skjede og endetarm. Det kan gjøre det vanskeligere å tømme tarmen. Støtten i den bakre skjedeveggen kan påvirkes av både uttøyning og rift i det rectovaginale vevet og i perineum. Støtten mot analkanalen svekkes og det gjør kan forvanske avføringen. Etter skade på den interne sfinktermuskelen er det ekstra problematisk, siden følelsen og muligheten til å merke at tarminnholdet er redusert. Ofte anbefales reseptfritt avføringsmiddel for å bedre avføringens konistens og lette tømmingen. Husk at fiberrik mat oftere fører til gassdannelse, f.eks hvetekli, fullkornsbrød, grove havregryn, alle typer løk, bønner og linser, kikerter, øl og brus.

Det er spesielt viktig å følge tarmtømmingsrefleksen og IKKE la være å gå på do fordi du ikke rekker, eller har noe annet å gjøre. Avføringsvanene endres når man får barn og det kan være svært vanskelig å prioritere seg selv. Ta på alvor de signalene fra kroppen og velg å ta hensyn til deg selv.

IBS, som kan gi både diaré og forstoppelse, kan bli verre etter en sfinkterskade. Søk tidlig hjelp fra spesialist. Ved hyppig tissetrang og urolig mage kan en liten dose Imodium (1/2 - 1 tablett) etter avføring roe ned systemet og fjerne frykten for gasslekkasje eller tissetrang. Tabletten er reseptfri. Kombinasjonen av avføringsmiddel og å holde fast på regelmessige toalettvaner kan gi bedring.

Noen holder en finger på mellomkjøttet eller i skjedens bakvegg for å få tømt seg helt. “Tommeltrikset” er bedre for kroppen enn å presse hardt. Å presse gir ikke bedre tømming og øker risikoen for hemoroider.

Hemorroider og analfissur

Hemoroider forekommer hos omtrent en tredjedel av de som føder vaginalt. Det er helt vanlig etter større rifter. Forstoppelse forverrer symtomene og gjør at tilhelingen blir langvaring. Da er det reseptfrie mageregulerende midler er bra å bruke. Å bedøve med salve og dytte tilbake hemorroiden, samt å knipe, kan minske ubehaget og fremme helingen. I tilfelle at hemoroiden er svart og du ikke klarer å dytte den tilbake, kan den være tromboisert. Da er det eneste riktige å få akutt henvisning til kirurg. Tillstanden er svært smertefull. Ved vedvarende hemoroider som er årsak til smerter, be om henvisning til kirurg for vurdering.

En analfissur er en sprekk i analslimhinnen som er svært smertefull, fremfor alt ved avføring. Det blir ofte en ond sirkel med forstoppelse som forverrer tilstanden og det kan føre til plagsomme kramper i endetarmen. Mykgjørende behandling for avføringen og lokal behandling med hemoroidesalve er smarte, tidlige tiltak.

Fremfall

Svekkelse og uttøyning av skjedeveggene er normalt ved en vaginal fødsel. Restitusjon skjer gjennom hele det første året etter fødsel. Be om henvisning til spesialist/ gynekolog ved symptomer som problemer med å tømme urinblære, tarmtømmongsproblemer tross behandling eller uttalt nedpress eller fremfall uten fra skjeden. Prolapsring kan gi symtomlindring men er ikke en langsiktig løsning og man MÅ ha en plan for oppfølging.

Bekkenbunnstrening etter rift

Bekkenbunnstrening er spesielt viktig for kvinner med skade på bekkenbunnen. Det er for å minske symptomene. Om treningen ikke gir merkbar effekt på kontinens eller samliv etter 6 måneder bør du kreve oppfølging av spesialist. Vær obs på at det er en risiko for å pådra seg kroniske spenninger i bekkenbunnen pga overtrening, særlig om du faktisk har en bekkenbunnsskade. Hjelper ikke bekkenbunnstrening, må du ta kontakt med en spesialutdannet fysioterapeut eller osteopat og en spesialist i gynekologi.

• Start bekkenbunnstrening med fokus på knipefunksjonen. Start med endetarmsåpningen, deretter skjedeåpning, deretter frem til urinrørsåpningen. Du kan begynne allerede en uke etter fødselen.

• Start kraftfull knipetrening (det kan kjennes ubehagelig, men skal være utholdelig!) etter én måned og fortsett med daglig trening i 6 måneder.

• Unngå hopp, løping og tung styrketrening den første tida efter fødselen inntil bekkenbunnen kjennes sterk igjen.

• Fortsett med regelmessig trening av bekkenbunnen og din knipeevne resten av livet.

Kilde: https://backenbottenutbildning.se